Interessefellesskap

Interessefellesskap er et begrep i skatteloven om parter som har felles økonomiske interesser, for eksempel et aksjeselskap og eieren, to selskaper i samme konsern eller et selskap og eierens familie. Når slike parter handler med hverandre på vilkår som ikke er markedsmessige, og det fører til lavere skatt, kan Skatteetaten fastsette inntekten ved skjønn som om avtalen var inngått mellom uavhengige parter.

Regelen bygger på armlengdeprinsippet: transaksjoner mellom nærstående skal prises slik uavhengige parter ville gjort. For at Skatteetaten skal kunne bruke regelen, må tre vilkår være oppfylt: det må foreligge interessefellesskap, inntekten må være redusert, og reduksjonen må skyldes interessefellesskapet.

Typiske situasjoner i små bedrifter:

• Eieren leier ut et lokale til sitt eget AS for en leie som ligger langt over markedsleie.
• Selskapet selger en bil eller eiendel til eieren under markedsverdi.
• Et holdingselskap tar betalt for administrasjonstjenester fra datterselskapet uten at prisen gjenspeiler verdien av tjenesten.
• Lån mellom selskap og eier gis uten rente eller med rente langt under markedsrente.

Et eksempel: Et AS betaler eieren 300 000 kroner i året i husleie for en kontordel i eierens bolig, mens markedsleien er 100 000 kroner. Skatteetaten kan da redusere selskapets fradrag med 200 000 kroner og behandle det overskytende som utbytte til eieren.

Det beste vernet er å dokumentere at prisen er markedsmessig, for eksempel med takst eller tilbud fra andre. Les mer om lovens oppbygning i artikkelen om skatteloven, og se skjønnsfastsetting.