Kausjon

Kausjon er et løfte fra en tredjeperson, kausjonisten, om å betale gjelden hvis låntakeren ikke gjør det selv. Kausjonen gir långiveren en ekstra sikkerhet. Den som kausjonerer, hefter med egne midler opp til det beløpet kausjonen gjelder.

For eiere av aksjeselskaper er kausjon særlig aktuelt. Et AS er et eget rettssubjekt, og eierne hefter i utgangspunktet ikke for selskapets gjeld. Banker og leverandører ber derfor ofte om personlig kausjon fra eieren når selskapet tar opp lån, får kassekreditt eller leier lokaler. Da forsvinner noe av det begrensede ansvaret for akkurat den gjelden.

Det skilles mellom to hovedtyper:

• Simpel kausjon, der kausjonisten bare må betale når det er klart at låntakeren ikke kan betale.
• Selvskyldnerkausjon, der långiveren kan kreve kausjonisten så snart låntakeren har misligholdt. Banker bruker som regel denne formen.

Når en privatperson kausjonerer overfor en bank eller et finansforetak, gjelder vernereglene i finansavtaleloven. Kausjonen skal blant annet ha et fast maksimalbeløp, og långiveren har plikt til å informere kausjonisten om mislighold.

Et eksempel: Et AS låner 500 000 kroner i banken, og eieren stiller selvskyldnerkausjon for 500 000 kroner. Går selskapet konkurs med 300 000 kroner igjen på lånet, kan banken kreve eieren personlig for 300 000 kroner.

Før du signerer en kausjon, bør du vite nøyaktig hvilken gjeld den dekker og for hvor lenge. Se også pant og gjeldsbrev, og les om hva som skjer med eierne i artikkelen om konkurs i aksjeselskap.