Kontantprinsippet

Kontantprinsippet betyr at inntekter og kostnader registreres når pengene faktisk kommer inn på eller går ut av kontoen, ikke når varen eller tjenesten leveres. Prinsippet er enkelt å forstå, men gir et skjevt bilde av driften, og det er ikke tillatt i årsregnskapet etter regnskapsloven. Der gjelder opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet.

Kontantprinsippet brukes likevel flere steder:

• I likviditetsbudsjetter og kontantstrømoppstillinger, der hele poenget er å vise når pengene beveger seg.
• I skatteretten for tidfesting av enkelte poster. Lønn skattlegges for eksempel hos den ansatte det året den blir utbetalt.

Eksempel: En konsulent leverer et oppdrag i desember og fakturerer 50 000 kroner med betaling i januar. Etter kontantprinsippet ville inntekten havnet i januar året etter. I årsregnskapet skal den føres i desember, fordi inntekten er opptjent da.

Forskjellen mellom kontantprinsippet og opptjeningsprinsippet forklarer hvorfor en bedrift kan gå med overskudd og samtidig mangle penger. Inntekten er bokført, men kundene har ikke betalt. Derfor er det lurt å følge med på både resultat og likviditet.

Les mer i artikkelen om regnskapsprinsippene og om likviditetsbudsjett. Se også opptjeningsprinsippet.