Realisasjonsprinsippet

Realisasjonsprinsippet er skatterettens hovedregel for tidfesting. Etter skatteloven skal en inntekt tas med det året du får en ubetinget rett til den, og en kostnad gir fradrag det året du får en ubetinget plikt til å dekke den. Når pengene faktisk betales, er i utgangspunktet uten betydning.

En ubetinget rett oppstår normalt når du har levert det du skal, slik at kunden ikke lenger kan holde tilbake betalingen på grunn av manglende oppfyllelse. Tilsvarende oppstår en ubetinget plikt når leverandøren har levert til deg.

Eksempel: En snekker fullfører et oppdrag 20. desember og sender faktura på 80 000 kroner med forfall i januar. Snekkeren fikk en ubetinget rett til betaling da jobben var levert, og inntekten skal tas med i skatten for det året jobben ble fullført, selv om pengene kommer året etter.

Forholdet til regnskapet:

• I regnskapet gjelder opptjeningsprinsippet. For de fleste vanlige salg av varer og tjenester gir de to prinsippene samme tidspunkt.
• Avvik oppstår blant annet ved avsetninger for fremtidige forpliktelser, som regnskapet kostnadsfører, men som ikke gir skattemessig fradrag før plikten er ubetinget.
• Slike forskjeller er midlertidige og påvirker utsatt skatt.

Det finnes også unntak fra prinsippet. Lønn tidfestes for eksempel etter kontantprinsippet hos mottakeren.

Les mer i artikkelen om regnskapsprinsippene. Se også tidfesting og utsatt skatt.