Tidfesting

Tidfesting er reglene for hvilket år eller hvilken periode en inntekt eller kostnad skal tas med. Begrepet brukes særlig i skatteretten. I regnskapet snakker man oftere om periodisering. Regnskapet følger i hovedsak opptjeningsprinsippet, mens skatten i hovedsak følger realisasjonsprinsippet, som står i skatteloven kapittel 14.

Etter realisasjonsprinsippet skal en inntekt tas med det året skattyteren får en ubetinget rett til den. En kostnad tas med det året den ubetingede plikten til å betale oppstår. Det er ikke betalingstidspunktet som avgjør. For de fleste vanlige salg betyr det at inntekten tidfestes når varen er levert eller tjenesten er utført, og da blir regnskap og skatt ofte like.

Forskjellene kommer først og fremst ved:

• Avsetninger for fremtidige kostnader, som garantier, som føres i regnskapet, men som skattemessig som hovedregel først kan trekkes fra når plikten er endelig.
• Langsiktige tilvirkningskontrakter og prosjekter, der regnskapet kan føre inntekt etter fremdrift.
• Verdiendringer på eiendeler som ikke er solgt.

Et eksempel: En håndverker fullfører en jobb 20. desember og sender faktura 5. januar. Kunden betaler i februar. Inntekten hører til året jobben ble fullført, både i regnskapet og skattemessig, fordi det er da håndverkeren har opptjent og fått rett til betaling.

Ulik tidfesting i regnskap og skatt gir midlertidige forskjeller. Se også skattemessige forskjeller, og les mer om prinsippene i artikkelen om regnskapsprinsippene og om periodisering.