Transaksjonsprinsippet

Transaksjonsprinsippet er regnskapsprinsippet om at transaksjoner skal føres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det er altså det avtalte beløpet mellom partene som legges til grunn, ikke hva varen eller eiendelen kunne vært solgt for på et annet tidspunkt. Prinsippet følger av regnskapsloven og er et av de grunnleggende regnskapsprinsippene.

I praksis betyr det at et kjøp bokføres til prisen du faktisk har betalt eller avtalt å betale. Et salg bokføres til prisen kunden har akseptert. Det gir en objektiv og etterprøvbar verdi, fordi den kan dokumenteres med faktura, kontrakt eller kvittering.

Noen eksempler:

• Kjøp av driftsmiddel. En varebil kjøpes for 350 000 kroner eksklusive mva. Bilen balanseføres med 350 000 kroner, selv om tilsvarende biler annonseres for 380 000 kroner.
• Salg med rabatt. En vare med listepris 10 000 kroner selges med 15 prosent rabatt. Inntekten føres med 8 500 kroner, fordi det er det kunden skal betale.
• Transaksjon i valuta. En faktura på 1 000 euro omregnes til kroner med kursen på transaksjonstidspunktet. Senere kursendringer føres som agio og disagio.

Transaksjonsprinsippet bestemmer verdien. Når inntekten skal føres, avgjøres av opptjeningsprinsippet, og når kostnaden skal føres, av sammenstillingsprinsippet. Sammen med anskaffelseskost som utgangspunkt for vurderingen av eiendeler gir dette et regnskap som bygger på faktiske og dokumenterte beløp. Les mer om regnskapsprinsippene.