Aksjonæravtale – dette bør den inneholde

En aksjonæravtale er en avtale mellom to eller flere aksjonærer om hvordan de skal eie og drive selskapet sammen. Den regulerer typisk salg av aksjer, arbeidsplikt, utbytte, beslutninger og hva som skjer ved konflikt eller når en eier vil ut. Avtalen er frivillig og ikke offentlig, og den binder bare dem som har signert.

Hva er en aksjonæravtale

Aksjeloven og vedtektene gir rammene for selskapet. Men loven sier lite om hvordan eierne skal forholde seg til hverandre. Hvem skal jobbe i selskapet? Hva skjer hvis en av eierne blir syk, flytter eller vil selge? En aksjonæravtale fyller disse hullene.

Aksjonæravtalen er en vanlig privatrettslig avtale. Den registreres ikke noe sted og er ikke tilgjengelig for andre enn partene. Selskapet kan være part i avtalen, men trenger ikke være det.

Er dere flere eiere, bør avtalen være på plass før dere stifter selskapet eller tar inn en ny eier. Det er mye enklere å bli enige når alle er venner og ingen vet hvem som får behov for regelen.

Aksjonæravtale og vedtekter

	Vedtekter	Aksjonæravtale
Lovpålagt	Ja	Nei
Offentlig	Ja	Nei
Gjelder for	Alle aksjonærer, også nye	Bare de som har signert
Endres ved	To tredels flertall i generalforsamlingen	Enighet mellom partene, med mindre avtalen sier noe annet
Brudd	Vedtak kan bli ugyldige	Avtalebrudd, for eksempel erstatning eller bot

Regler som skal gjelde for alle fremtidige eiere, som samtykkekrav eller aksjeklasser, bør stå i vedtektene. Det som er personlig og forretningsmessig sensitivt, hører hjemme i aksjonæravtalen. Mange avtaler inneholder også en plikt for partene til å stemme for vedtektsendringer som trengs for å gjennomføre avtalen.

Hva bør en aksjonæravtale inneholde

Bruk sjekklisten under som utgangspunkt. Ikke alle punkter passer for alle selskaper.

Formål og drift

• hva selskapet skal drive med, og hvordan det skal finansieres
• hvem som skal sitte i styret, og hvem som kan utpeke styremedlemmer
• hvilke beslutninger som krever enighet mellom eierne, for eksempel store investeringer, opptak av lån eller ny eier

Arbeidsplikt og lønn

• hvem som skal jobbe i selskapet, i hvilken stillingsandel og til hvilken lønn
• hva som skjer hvis en eier slutter å jobbe i selskapet

Utbytte og kapital

• utbyttepolitikk, for eksempel at en viss andel av overskuddet skal bli stående
• plikt til å skyte inn mer kapital eller gi lån hvis selskapet trenger det

Salg av aksjer

• forkjøpsrett og samtykke
• medsalgsrett (tag-along): minoriteten får selge på samme vilkår når majoriteten selger
• medsalgsplikt (drag-along): majoriteten kan kreve at minoriteten selger når en kjøper vil ha hele selskapet
• hvordan aksjene skal verdsettes ved salg mellom eierne

Når en eier går ut

• regler for oppsigelse, sykdom og død
• good leaver og bad leaver: ulik pris avhengig av om eieren går ut av gode grunner eller etter mislighold
• konkurranseforbud og forbud mot å verve ansatte og kunder i en periode

Konflikt

• hvordan uenighet løses, for eksempel ved mekling eller voldgift
• en mekanisme for fastlåste situasjoner der to like store eiere ikke blir enige

Varighet og brudd

• hvor lenge avtalen gjelder
• konsekvenser ved brudd, for eksempel konvensjonalbot

Forkjøpsrett etter aksjeloven

Forkjøpsrett betyr at de andre aksjonærene får tilbud om å overta aksjer før de går til en ny eier. Etter aksjeloven § 4-15 og §§ 4-19 til 4-23 gjelder forkjøpsrett automatisk i et AS, med mindre vedtektene sier noe annet.

Slik fungerer lovens regler:

• Selskapet skal straks varsle de forkjøpsberettigede når det får melding om et eierskifte.
• Forkjøpsretten må gjøres gjeldende innen to måneder etter at selskapet fikk meldingen.
• Prisen avtales mellom partene. Blir de ikke enige, fastsettes den ved skjønn.
• Utøver flere aksjonærer forkjøpsretten, fordeles aksjene etter eierandel.
• Forkjøpsretten kan ikke brukes når aksjene går til den tidligere eierens personlig nærstående, som ektefelle eller samboer, eller til slektninger i rett opp- eller nedstigende linje.

Samtidig krever et aksjeerverv i utgangspunktet samtykke fra selskapet. Mange små AS fjerner både samtykke og lovens forkjøpsrett i vedtektene, og regulerer heller forkjøpsretten i aksjonæravtalen med egne frister og prisregler. Aksjeloven gir uttrykkelig adgang til å begrense omsetningen av aksjer i en aksjonæravtale. Les mer om lovens regler i artikkelen om aksjeloven.

Aksjonæravtale og aksjekjøpsavtale

En aksjekjøpsavtale er noe annet. Den regulerer et konkret kjøp av aksjer: pris, overtakelse, garantier fra selgeren og hva som skjer hvis selskapet har skjulte problemer. En aksjonæravtale regulerer eierskapet over tid. Når en ny eier kjøper seg inn, er det vanlig å signere begge.

Etter et salg skal kjøperen føres inn i aksjeeierboken, og salget skal med i aksjonærregisteroppgaven for året.

Bruke mal for aksjonæravtale

Det finnes mange maler for aksjonæravtale. En mal er et greit utgangspunkt for å få oversikt over temaene, men den bør tilpasses selskapet. Vanlige svakheter ved maler er:

• verdsettelsesregler som er uklare eller umulige å bruke i praksis
• konkurranseforbud som er så vide at de ikke holder rettslig
• ingen løsning for fastlåste situasjoner mellom to likeverdige eiere
• motstrid mellom avtalen og vedtektene

Les gjennom avtalen sammen og gå gjennom tenkte situasjoner: Hva skjer hvis én av dere vil slutte om to år? Hva skjer hvis en kjøper byr på hele selskapet? Hvis avtalen gir et klart svar, er den god nok.

Skatt og regnskap

En aksjonæravtale har i seg selv ingen skattemessige virkninger. Men avtalte priser og vilkår ved salg mellom eierne kan få betydning, særlig hvis prisen er satt lavere enn markedsverdi. Skjevdeling av utbytte og ulike rettigheter for ulike eiere bør planlegges sammen med en rådgiver, fordi Skatteetaten kan vurdere fordelen som lønn eller gave.

Skal dere ta inn en ny eier, endre eierandeler eller sette opp avtale og vedtekter samtidig, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kan se på de økonomiske sidene. For selve avtaleteksten bør dere bruke en advokat.