Naturalytelser og frynsegoder – skatteregler

Naturalytelser er goder den ansatte får fra arbeidsgiveren i stedet for penger, for eksempel fri telefon, firmabil, fri bolig eller forsikringer. Hovedregelen er at slike goder er skattepliktige på samme måte som lønn, verdsatt til markedsverdi. Enkelte goder er skattefrie eller har faste satser, og alt som er skattepliktig skal rapporteres i a-meldingen.

Hva er naturalytelser og frynsegoder?

Frynsegoder er det daglige ordet for naturalytelser. Felles for dem er at den ansatte får en økonomisk fordel gjennom jobben, uten at fordelen utbetales som lønn. Det kan være et gode den ansatte bruker privat, eller en utgift arbeidsgiveren dekker som den ansatte ellers ville betalt selv.

Skatteloven behandler slike fordeler som inntekt fordi de har verdi for mottakeren. Arbeidsgiveren skal rapportere dem, beregne skattetrekk og betale arbeidsgiveravgift, med mindre det finnes et særskilt unntak.

Vanlige naturalytelser

Gode	Skattemessig behandling
Fri elektronisk kommunikasjon (mobil, bredbånd)	Fast sats, inntil 4 392 kr per år
Firmabil til privat bruk	Egen beregningsmodell basert på listepris
Fri bolig eller rimelig husleie	Skattepliktig etter markedsleie
Rentefritt eller rimelig lån	Skattepliktig fordel beregnet etter normrenten
Private forsikringer betalt av arbeidsgiver	Hovedsakelig skattepliktig
Personalrabatter	Skattefritt inntil 10 000 kr per år
Velferdstiltak som julebord og kantinemat	Skattefritt når tiltaket er rimelig
Gaver	Skattefritt innenfor egne beløpsgrenser

Firmabil har egne regler med en sjablong basert på bilens listepris, og er forklart i artikkelen om firmabil. Grensene for julegaver og jubileumsgaver står i artikkelen om gaver til ansatte.

Elektronisk kommunikasjon og jobbtelefon

Når arbeidsgiveren dekker mobiltelefon, mobilabonnement eller bredbånd som den ansatte også kan bruke privat, gjelder en egen sjablongregel. Den ansatte skattlegges for 366 kroner per måned, eller høyst 4 392 kroner i året, uansett hvor mye arbeidsgiveren betaler.

Er arbeidsgiveren abonnent, legges sjablongbeløpet til inntekten fast hver måned telefonen er tilgjengelig. Er den ansatte selv abonnent og får dekket regningen, er det skattepliktige beløpet de faktiske kostnadene arbeidsgiveren dekker, men aldri mer enn 4 392 kroner i året.

En telefon som alltid blir liggende på arbeidsplassen og ikke tas med hjem, gir ingen skattepliktig fordel. Tar den ansatte telefonen med hjem etter arbeidstid, regnes den som tilgjengelig for privat bruk.

Kjøp og utkjøp av mobiltelefon

Kjøper den ansatte telefonen fra arbeidsgiveren, for eksempel når vedkommende slutter eller får ny telefon, skal prisen tilsvare markedsverdien. Betaler den ansatte mindre enn det telefonen er verdt, er forskjellen en skattepliktig fordel som rapporteres som lønn. Sett derfor en pris ut fra hva tilsvarende brukte telefoner koster, og dokumenter hvordan du kom fram til den.

Hvordan beregnes skatten?

Den skattepliktige verdien av en naturalytelse er som hovedregel det den ansatte ville måttet betale for det samme godet i markedet. For noen goder har Skatteetaten faste satser eller beregningsmodeller, som for elektronisk kommunikasjon, firmabil og rentefordel.

Naturalytelser utbetales ikke, men øker skattegrunnlaget. Arbeidsgiveren trekker derfor mer skatt av kontantlønnen. På lønnsslippen ser du naturalytelsen som en egen linje som øker brutto lønn, men ikke beløpet som utbetales.

Naturalytelser inngår som hovedregel ikke i grunnlaget for feriepenger. Fri kost er unntaket.

Innberetning i a-meldingen

Skattepliktige naturalytelser rapporteres i a-meldingen som egne lønnsarter, i den måneden fordelen gjelder. For elektronisk kommunikasjon rapporterer du sjablongbeløpet, markert som trekkpliktig og grunnlag for arbeidsgiveravgift. Når grensen på 4 392 kroner er nådd for en ansatt, rapporterer du ikke mer for resten av året.

Skattefrie goder, som rimelige velferdstiltak og personalrabatter under grensen, skal ikke rapporteres.

Regneeksempel

En ansatt har fri mobil med arbeidsgiveren som abonnent hele året, og et rentefritt lån fra arbeidsgiveren der fordelen etter normrenten utgjør 6 000 kroner.

• Elektronisk kommunikasjon: 12 × 366 = 4 392 kroner
• Rentefordel: 6 000 kroner
• Samlet skattepliktig naturalytelse: 10 392 kroner
• Arbeidsgiveravgift i sone I: 10 392 × 14,1 % = 1 465 kroner

Beløpet for rentefordelen er et eksempel. Den faktiske fordelen avhenger av lånebeløpet og normrenten gjennom året.

Naturalytelser er en vanlig kilde til feil ved kontroll, særlig når de glemmes i lønnssystemet. Vil du ha hjelp til å sette opp lønnsartene riktig, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.