Normrente – rente på lån til ansatte og aksjonærer

Normrenten er renten Skatteetaten bruker for å beregne skattepliktig fordel når en ansatt får lån fra arbeidsgiveren til lavere rente enn markedet. Betaler du mindre enn normrenten, skattlegges differansen som lønn. For 2026 er normrenten 4,8 prosent, med unntak av september og oktober, da den er 4,7 prosent.

Hva er normrente

Normrenten er en standardisert rente som fastsettes av Skatteetaten seks ganger i året, for to måneder om gangen. Den bygger på en basisrente som Finanstilsynet beregner ut fra prisen på boliglån i markedet, minus 0,15 prosentpoeng. Renten endres bare når utviklingen tilsier en endring på minst 0,1 prosentpoeng.

Poenget med normrenten er å likestille et rimelig lån med lønn. Et lån med lav rente er en økonomisk fordel på samme måte som en lønnsøkning, og det skal derfor beskattes.

Normrente 2026

Periode	Normrente
Januar og februar	4,8 %
Mars og april	4,8 %
Mai og juni	4,8 %
Juli og august	4,8 %
September og oktober	4,7 %
November og desember	4,8 %

Skatteetaten publiserer satsen for hver periode på sine nettsider. Arbeidsgiveren skal bruke satsen som gjelder for den perioden renten løper.

Lån fra arbeidsgiver til ansatt

Får en ansatt lån fra arbeidsgiveren til en rente under normrenten, er rentefordelen skattepliktig inntekt. Fordelen beregnes som forskjellen mellom normrenten og renten den ansatte faktisk betaler, ganget med lånebeløpet.

Regneeksempel

En ansatt låner 300 000 kroner av arbeidsgiveren med 2 prosent rente gjennom hele 2026. Normrenten er i snitt rundt 4,8 prosent.

• Renteforskjell: 4,8 % − 2,0 % = 2,8 prosentpoeng
• Rentefordel for året: 300 000 × 2,8 % = 8 400 kroner

Den ansatte skattlegges for 8 400 kroner som lønn. Samtidig regnes fordelen som en renteutgift med fradrag i alminnelig inntekt. Nettovirkningen er at fordelen gir trygdeavgift og eventuelt trinnskatt, men ikke 22 prosent skatt. Bruker du den nøyaktige satsen for hver periode, blir beløpet litt lavere.

Hva arbeidsgiveren må gjøre

Rentefordelen er en naturalytelse som arbeidsgiveren skal rapportere i a-meldingen. Den er trekkpliktig og gir arbeidsgiveravgift. Lånet bør også dokumenteres med en skriftlig låneavtale med rente og nedbetalingsplan.

Unntak for små lån

Lån som ikke er større enn 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden ved utbetaling, og som betales tilbake innen ett år, gir ikke skattepliktig rentefordel. Fra 1. mai 2026 tilsvarer det 81 929 kroner. Unntaket passer for forskudd på lønn og kortsiktige lån.

Lån fra aksjeselskap til aksjonær

For personlige aksjonærer gjelder andre regler. Et lån fra et aksjeselskap til en personlig aksjonær, eller til en av aksjonærens nærstående, beskattes som utbytte på utbetalingstidspunktet. Det gjelder selv om aksjonæren også er ansatt. Normrenten har da ingen betydning, fordi hele lånebeløpet beskattes som om det var delt ut.

Reglene er forklart i artikkelen om aksjonærlån. Selskapsrettslig må lånet også holde seg innenfor det selskapet kan dele ut, og det må stilles betryggende sikkerhet.

Er aksjonæren et annet aksjeselskap, for eksempel et holdingselskap, gjelder ikke utbytteregelen. Da må renten fastsettes på markedsvilkår, siden lån mellom nærstående selskaper skal følge armlengdeprinsippet.

Normrente og skatteplanlegging

Det kan være fristende å låne penger billig fra eget selskap i stedet for å ta ut lønn. For en eier som også er aksjonær, stenger utbytteregelen for dette. For ansatte uten eierandel er et rimelig lån fortsatt et lovlig gode, men fordelen skal beskattes.

Vil bedriften tilby lån til ansatte og være sikker på at rapportering og avtaler blir riktige, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører. Les også om hvordan selskapet selv beskattes i artikkelen om skatt for aksjeselskap.