Reelle rettighetshavere – registreringsplikt for bedrifter

En reell rettighetshaver er en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer en virksomhet, som hovedregel ved å eie eller kontrollere mer enn 25 prosent. Aksjeselskap og de fleste andre selskapsformer må registrere sine reelle rettighetshavere i et eget register hos Brønnøysundregistrene. Registreringen gjøres i Altinn og skal skje senest 14 dager etter at virksomheten er registrert, eller etter en endring.

Hva er en reell rettighetshaver

Registeret skal vise hvilke mennesker som står bak norske virksomheter, også når eierskapet går gjennom flere selskaper. Formålet er å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet.

En reell rettighetshaver er alltid en fysisk person, norsk eller utenlandsk. Et holdingselskap kan derfor aldri være reell rettighetshaver. Du må se gjennom selskapet og finne personen som eier eller kontrollerer det.

Ordet «reell» betyr her faktisk eller virkelig. Det er den som i realiteten har kontrollen som skal registreres, ikke nødvendigvis den som står oppført som eier.

Hvem regnes som reell rettighetshaver

Etter Brønnøysundregistrenes veileder er en person reell rettighetshaver hvis vedkommende oppfyller minst ett av disse kriteriene:

• eier mer enn 25 prosent av virksomheten
• kontrollerer mer enn 25 prosent av stemmene
• har rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene
• har innflytelse eller kontroll på annen måte, for eksempel gjennom en avtale

Grensen er mer enn 25 prosent. En person som eier nøyaktig 25 prosent, er ikke reell rettighetshaver på grunnlag av eierskap alene.

Det å være styreleder, styremedlem eller daglig leder gjør deg ikke til reell rettighetshaver i seg selv. Det er eierskap og kontroll som teller.

Indirekte eierskap

Eier du selskapet gjennom et holdingselskap, må du regne deg gjennom kjeden. For indirekte eierskap må personen kontrollere minst 50 prosent i det mellomliggende selskapet, og det mellomliggende selskapet må eie mer enn 25 prosent i virksomheten som registrerer.

Eksempler

Eierstruktur	Reelle rettighetshavere
Kari eier 100 % av Kari Bygg AS	Kari
Ola og Per eier 50 % hver	Ola og Per
Fire venner eier 25 % hver	Ingen, med mindre de har en avtale som gir kontroll
Lise eier 100 % av Lise Holding AS, som eier 60 % av Drift AS	Lise er reell rettighetshaver i Drift AS
Tom eier 40 % av Tom Holding AS, som eier 100 % av Drift AS	Tom er ikke reell rettighetshaver på grunnlag av indirekte eierskap

I eksempelet med fire venner kan svaret endre seg hvis de har en aksjonæravtale om å stemme likt. Da kan de til sammen ha kontroll over mer enn 25 prosent av stemmene. Nære familiemedlemmers eierandeler legges ikke automatisk sammen etter dette regelverket, men det kan skje gjennom avtaler.

Hvem må registrere

Plikten gjelder blant annet:

• aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA)
• ansvarlige selskap (ANS og DA) og kommandittselskap (KS)
• samvirkeforetak (SA), borettslag og boligbyggelag
• næringsdrivende stiftelser
• foreninger som har regnskapsplikt eller driver næring
• NUF som er registrert i Foretaksregisteret

Enkeltpersonforetak står ikke på listen over registreringspliktige. Der er eieren allerede kjent fordi foretaket ikke er en egen juridisk person.

Plikten gjelder også for selskaper som ikke har noen reelle rettighetshavere, som er inaktive eller som er under avvikling. Den varer til virksomheten er slettet fra Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.

Slik registrerer du reelle rettighetshavere

Registreringen skjer i et digitalt skjema i Altinn. Du trenger innlogging på sikkerhetsnivå 3 eller høyere og riktig rolle eller tilgang for virksomheten. En regnskapsfører eller revisor kan sende inn på vegne av selskapet.

1. Kartlegg eierskapet. Se på aksjeeierboken, eventuelle holdingselskaper og avtaler mellom eierne.
2. Velg riktig alternativ. Skjemaet har tre valg: virksomheten har reelle rettighetshavere som kan identifiseres, den har ingen reelle rettighetshavere, eller den har det, men ingen kan identifiseres.
3. Fyll inn opplysningene. For hver person oppgir du fødselsnummer eller d-nummer og etternavn. Resten hentes fra Folkeregisteret. Personer uten norsk id-nummer registreres med fullt navn, fødselsdato, bostedsland og statsborgerskap.
4. Oppgi posisjon og grunnlag. Du velger om kontrollen skyldes eierskap, stemmerett, rett til å velge styret eller kontroll på annen måte. For eierskap og stemmer velger du et intervall: 25,01–49,99, 50–74,99 eller 75–100 prosent. Du oppgir også om eierskapet er direkte eller går gjennom andre selskaper.
5. Send inn og sjekk kvitteringen. Vedtaket og en registerutskrift kommer i innboksen i Altinn.

Virksomheten har ansvar for å varsle personene som blir registrert. Den skal også oppbevare opplysningene og vurderingene sine i ti år etter at en person sluttet å være reell rettighetshaver. Dokumentasjonen sendes ikke inn.

Hvis ingen er reell rettighetshaver

Har selskapet mange eiere og ingen eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent, registrerer du at virksomheten ikke har reelle rettighetshavere. Ledelsen hentes da fra Enhetsregisteret og representerer virksomheten i registeret.

Særregler for NUF og børsnoterte selskaper

Et NUF med hovedforetak i en EØS-stat som allerede har registrert sine reelle rettighetshavere i hjemlandet, trenger bare å bekrefte det i skjemaet. Selskaper notert på et regulert marked, som Euronext Oslo Børs, registrerer bare hvilket marked aksjene er notert på. Les mer om utenlandske foretak i artikkelen om NUF.

Frister og oppdatering

Registreringen skal være gjort senest 14 dager etter at virksomheten ble registrert i et offentlig register. Får selskapet nye reelle rettighetshavere, eller endres eierandeler, stemmerett eller avtaler, skal opplysningene oppdateres innen 14 dager. Brønnøysundregistrene gir ikke utsettelse.

Det er lurt å sjekke registreringen etter hver generalforsamling, aksjesalg eller kapitalforhøyelse. Gjør du endringer i aksjonærene, bør du oppdatere aksjeeierboken og registeret samtidig.

Oppfyller ikke virksomheten plikten, kan Brønnøysundregistrene ilegge tvangsmulkt. Banker og andre som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, skal også varsle registeret hvis de finner avvik mellom registeret og det de vet om kunden.

Hvem kan se opplysningene

Registeret er ikke åpent for alle. Opplysningene er unntatt offentlighet av hensyn til personvernet. Tilgang har blant annet banker og andre rapporteringspliktige når de gjør kundekontroll, politiet, skattemyndighetene og andre tilsynsmyndigheter. Visse medier og organisasjoner som arbeider mot misbruk av selskapsstrukturer, kan også få tilgang.

Som privatperson kan du selv sjekke på Min side hos Brønnøysundregistrene om du er registrert som reell rettighetshaver i en virksomhet.

Forholdet til andre registre

Registeret over reelle rettighetshavere erstatter ikke andre plikter. Selskapet skal fortsatt føre aksjeeierbok og levere aksjonærregisteroppgaven til Skatteetaten hvert år. Endringer i styre og daglig leder meldes til Brønnøysundregistrene på vanlig måte.

Har selskapet en komplisert eierstruktur, eller er du usikker på om en avtale gir kontroll, kan en regnskapsfører hjelpe deg med vurderingen og innsendingen. Du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kan ta hånd om dette sammen med den øvrige rapporteringen.