Tabelltrekk og forskuddstrekk på lønn

Tabelltrekk er forskuddstrekk i lønn beregnet etter en trekktabell fra Skatteetaten. Tabellnummeret står på skattekortet og forteller arbeidsgiveren hvor mye skatt som skal trekkes av lønnen. Fra 2025 er tabellene nummerert i 8000-serien, og de gamle 7100-tabellene er ikke lenger i bruk.

Hva er forskuddstrekk

Forskuddstrekk er skatten arbeidsgiveren trekker av lønnen før den utbetales. Trekket er et forskudd på skatten du skal betale for året. Når skatteoppgjøret kommer, sammenlignes trekket med den faktiske skatten. Er det trukket for mye, får du penger tilbake. Er det trukket for lite, får du restskatt.

Skattekortet bestemmer hvordan trekket skal beregnes. Det finnes tre typer:

• Tabellkort: trekket hentes fra en trekktabell. Kortet har også en prosentsats som brukes av andre utbetalere enn hovedarbeidsgiveren.
• Prosentkort: en fast prosent trekkes av all lønn.
• Frikort: ingen trekk opp til en beløpsgrense, som er 100 000 kroner i 2026.

Slik leser du tabellnummeret

Trekktabellene er bygget opp slik at de siste tre sifrene i tabellnummeret viser et fradrag eller et tillegg i hele tusen kroner.

Tabellnummer	Betydning
8000	Ingen fradrag eller tillegg utover minstefradrag og personfradrag
8010–8400	Fradragstabeller, fra 10 000 til 400 000 kroner i fradrag
9010–9400	Tilleggstabeller, fra 10 000 til 400 000 kroner i tillegg

Har du for eksempel tabell 8120, er det lagt inn 120 000 kroner i fradrag, typisk rentefradrag eller andre fradrag. Har du tabell 9050, er det lagt inn 50 000 kroner i tillegg, for eksempel fordi du har kapitalinntekter eller formue. Minstefradrag og personfradrag er bygget inn i alle tabellene.

Overstiger fradragene 400 000 kroner, får du prosentkort i stedet for tabellkort.

Tabell 7100 og eldre tabeller

Til og med 2024 var trekktabellene nummerert i 7100-serien. Fra 2025 ble de erstattet av 8000-serien. Finner du informasjon om tabell 7100 eller 7101, gjelder den tidligere år.

Trekk i 10,5 måneder

Tabellene er laget slik at årets skatt trekkes over 10,5 måneder. To perioder er helt eller delvis trekkfrie:

• Feriepenger: feriepenger utbetales normalt uten tabelltrekk, vanligvis i juni. De er ikke skattefrie, men skatten av dem er fordelt på de andre månedene.
• Halv skatt før jul: lønn som utbetales i desember, får halvt trekk. Arbeidsgiver kan i stedet velge å gi halvt trekk i november.

Det betyr at trekket i vanlige måneder er noe høyere enn om skatten ble fordelt jevnt på tolv måneder. Hvordan dette slår ut på utbetalingen, ser du i artikkelen om brutto og netto lønn. Mer om feriepengene står i artikkelen om feriepenger.

Trekkfritakene gjelder ikke når arbeidsgiveren må trekke 50 prosent fordi skattekortet mangler.

Hva det skal trekkes skatt av

Tabelltrekket beregnes av trekkgrunnlaget for perioden. Det omfatter vanlig lønn, men også overtid, tillegg, bonus og de fleste skattepliktige naturalytelser, som fordel av firmabil. Fordelen gir ikke utbetaling, men øker trekket i lønnen.

Refusjon av utgifter den ansatte har lagt ut for bedriften, er ikke lønn og skal ikke ha trekk. Det samme gjelder trekkfrie godtgjørelser, som diett og kilometergodtgjørelse innenfor statens satser. Utbetales godtgjørelsen over satsene, blir overskytende del trekkpliktig.

Får den ansatte en stor engangsutbetaling, for eksempel bonus, trekkes den sammen med lønnen for perioden. Trekket kan da bli høyt den måneden, men det jevner seg ut i skatteoppgjøret.

Trekkperioder

Det finnes trekktabeller for ulike lønnsperioder, fra månedslønn og lønn hver fjortende dag til ukelønn og lønn for noen få dager. Arbeidsgiveren må bruke tabellen som passer til perioden lønnen gjelder for. Lønnssystemet velger normalt riktig tabell automatisk når lønnsperioden er satt opp.

Arbeidsgivers plikter ved forskuddstrekk

Som arbeidsgiver har du plikt til å trekke riktig skatt. Det innebærer å:

1. Hente skattekortet elektronisk fra Skatteetaten for alle som skal ha lønn.
2. Bruke riktig trekkform. Bare én arbeidsgiver kan bruke tabelltrekk for samme person. Er du ikke hovedarbeidsgiver, skal du bruke prosentsatsen.
3. Trekke 50 prosent hvis du ikke finner noe skattekort for den ansatte.
4. Følge frikortgrensen. Har den ansatte frikort, trekker du ikke skatt før grensen er nådd. Deretter trekker du 50 prosent, med mindre den ansatte har fått nytt skattekort.
5. Rapportere trekket i a-meldingen innen den 5. i måneden etter utbetalingen.
6. Betale trekket til Skatteetaten.

Trekket skal vises på lønnsslippen, slik at den ansatte kan kontrollere det.

Betaling av forskuddstrekk fra 2026

Fra 1. januar 2026 er kravet om egen skattetrekkskonto fjernet. Samtidig ble forfallet endret. Forskuddstrekket skal nå betales senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt, og du må lage nytt KID-nummer for hver innbetaling. I a-meldingen oppgir du utbetalingsdatoen, slik at Skatteetaten kan følge opp at trekket er betalt i tide.

Arbeidsgiveren er ansvarlig for trekk som ikke er gjennomført riktig. Har du trukket for lite, kan du bli krevd for differansen. Har du trukket, men ikke betalt inn, er det svært alvorlig, fordi pengene tilhører den ansatte og staten.

Eksempel: prosentkort og tabellkort

En ansatt har to arbeidsforhold. Hovedarbeidsgiveren bruker tabell 8040 og slår opp trekket for månedslønnen i tabellen. Biarbeidsgiveren betaler 8 000 kroner i måneden og bruker prosentsatsen på skattekortet, 32 prosent. Trekket hos biarbeidsgiveren blir 2 560 kroner.

Skulle begge arbeidsgiverne brukt tabelltrekk, ville fradragene i tabellen blitt brukt to ganger. Resultatet hadde blitt for lite trekk og restskatt.

Når den ansatte bør endre skattekortet

Den ansatte er selv ansvarlig for at skattekortet stemmer. Endres inntekt, fradrag eller formue mye, bør skattekortet endres hos Skatteetaten. Arbeidsgiveren får det nye kortet automatisk neste gang det hentes.

Har du ansatte og vil være sikker på at trekk, a-melding og betaling blir riktig, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som tar seg av lønnskjøringen.