Forsvarlig egenkapital

Forsvarlig egenkapital er aksjelovens krav om at et aksjeselskap til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det finnes ingen fast prosentgrense. Vurderingen gjøres konkret for hvert selskap, ut fra hva slags drift det har og hvilke forpliktelser som ligger foran.

Kravet har to sider. Egenkapitalen må være stor nok til at selskapet tåler tap uten at kreditorene settes i fare. Likviditeten må være god nok til at selskapet kan betale regningene sine når de forfaller. Et selskap med solid bokført egenkapital, men tom bankkonto og store forfall, kan derfor likevel ha uforsvarlig kapital.

I praksis dukker kravet opp i to situasjoner:

• Før utbytte og andre utdelinger. Selskapet kan bare dele ut utbytte hvis det etter utdelingen fortsatt har forsvarlig egenkapital og likviditet. Styret må vurdere dette før det foreslår utbytte.
• Ved tap og svak likviditet. Hvis styret forstår at egenkapitalen eller likviditeten er blitt uforsvarlig, utløses handleplikt. Styret må da straks behandle saken, informere generalforsamlingen og foreslå tiltak.

Et selskap som bygger et stort lager før høysesongen, trenger for eksempel mer egenkapital og større likviditetsbuffer enn et konsulentselskap uten varer og med få faste kostnader.

Styret bør dokumentere vurderingene i styreprotokollen. Les mer om aksjelovens regler for AS-eiere og om utbytte fra aksjeselskap.