Insolvens

Insolvens betyr at en skyldner ikke kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller, og at eiendelene og inntektene heller ikke dekker gjelden. Etter konkursloven er insolvens vilkåret for at det kan åpnes konkurs. Er betalingsproblemene bare forbigående, er skyldneren ikke insolvent.

Begrepet består av to deler:

• Illikviditet: Selskapet har ikke penger til å betale regningene når de forfaller.
• Insuffisiens: Gjelden er større enn verdien av eiendelene.

Begge må være oppfylt. Et selskap kan altså ha negativ egenkapital uten å være insolvent, så lenge det klarer å betale løpende. Og et selskap med verdier kan være illikvid en periode uten å være insolvent, hvis eiendelene kan selges og dekke gjelden.

Eksempel: Et AS har 500 000 kroner i forfalte regninger, men bare 50 000 kroner på konto. Eiendelene er verdt 300 000 kroner, og den samlede gjelden er 900 000 kroner. Selskapet er både illikvid og insuffisient, og dermed insolvent.

Styret har handleplikt lenge før det har gått så langt. Når egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig, skal styret straks behandle saken og foreslå tiltak. Er selskapet insolvent, må styret vurdere å begjære oppbud, ellers kan styremedlemmene risikere personlig ansvar for økt tap hos kreditorene.

Les mer om hva som skjer ved konkurs. Se også oppbud, likviditet og handleplikt.