Konkurskarantene

Konkurskarantene er et forbud mot å stifte nye aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar og mot å være styremedlem eller daglig leder i slike selskaper i en periode. Retten kan ilegge karantene når det er rimelig grunn til å tro at noen har gjort seg skyldig i en straffbar handling i forbindelse med konkursen, eller er uskikket til å drive selskap på grunn av uforsvarlig forretningsførsel. Reglene står i konkursloven.

Karantenen varer normalt i to år fra konkursåpningen. Den registreres i Konkursregisteret og vises når noen søker opp personen. Den som bryter karantenen, kan straffes.

En konkurs fører ikke i seg selv til karantene. De fleste konkurser skyldes at virksomheten ikke gikk godt, uten at noe uforsvarlig er gjort. Bostyrer vurderer i hver konkurs om det er grunn til å be retten vurdere karantene. Typiske forhold som kan gi karantene, er:

• Manglende eller mangelfull bokføring og regnskap.
• Drift videre lenge etter at selskapet var insolvent, slik at kreditorene tapte mer.
• Ubetalt mva, skattetrekk og arbeidsgiveravgift over tid.
• Gjentatte konkurser i selskaper med samme personer i ledelsen.

For en daglig leder eller et styremedlem er det beste vernet å følge med på økonomien og reagere tidlig. Etter aksjeloven har styret handleplikt når egenkapitalen blir uforsvarlig. Se også konkurs og styre, og les mer om prosessen i artikkelen om konkurs i aksjeselskap.