Tilleggsutbytte

Tilleggsutbytte er utbytte som et aksjeselskap vedtar i løpet av året, etter at det ordinære utbyttet er behandlet på den ordinære generalforsamlingen. Det vedtas normalt av en ekstraordinær generalforsamling og bygger på det siste godkjente årsregnskapet. Det er også mulig for generalforsamlingen å gi styret fullmakt til å vedta utbytte på det samme grunnlaget.

Tilleggsutbytte er aktuelt når selskapet har mer fri egenkapital enn det som ble delt ut ved årsoppgjøret, eller når eierne trenger penger senere i året. Vilkårene er de samme som for vanlig utbytte:

• Utbyttet kan bare deles ut av fri egenkapital etter siste godkjente årsregnskap, fratrukket det som allerede er delt ut og andre endringer etter balansedagen.
• Selskapet må ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen.
• Styret må vurdere om utdelingen er forsvarlig og dokumentere vurderingen.

Et eksempel: Et AS hadde 800 000 kroner i fri egenkapital i årsregnskapet, og generalforsamlingen i juni vedtok 300 000 kroner i utbytte. I oktober vil eieren ta ut mer. Grunnlaget er da 500 000 kroner, men styret må vurdere om årets drift og likviditet gjør det forsvarlig å dele ut hele eller deler av beløpet.

Som alternativ kan selskapet dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse, etter egne regler i aksjeloven. For aksjonæren skattlegges tilleggsutbytte på samme måte som ordinært utbytte. Les mer om utbytte fra AS og om skatt på utbytte.