Hva er MVA? Merverdiavgift forklart for bedrifter

MVA, eller merverdiavgift, er en avgift staten legger på salg av de fleste varer og tjenester i Norge. Bedriften legger avgiften på prisen til kunden, trekker fra avgiften den selv har betalt på innkjøp, og betaler differansen til Skatteetaten. Det er sluttforbrukeren som bærer kostnaden, mens bedriften fungerer som innkrever.

Moms og mva er det samme. «Moms» er det vanlige ordet i dagligtalen, mens lover, skjemaer og Skatteetaten bruker merverdiavgift.

Hva er merverdiavgift, og hvorfor heter det det?

Navnet sier hva avgiften treffer: verdien som legges til i hvert ledd. En grossist som kjøper varer for 100 kroner og selger dem for 150 kroner, har skapt en merverdi på 50 kroner. Systemet med fradrag gjør at avgiften i praksis bare beregnes av denne økningen.

For bedriften betyr det at mva ikke er en kostnad så lenge du er registrert og kjøpene gjelder den avgiftspliktige virksomheten. Du krever inn avgift fra kundene og får tilbake avgiften du har betalt til leverandørene.

Slik fungerer moms i Norge

Det er to begreper du må holde styr på:

• Utgående mva er avgiften du legger på fakturaene dine til kunder.
• Inngående mva er avgiften du betaler når du kjøper varer og tjenester til bedriften.

Når du leverer mva-meldingen, regner du utgående mva minus inngående mva. Er resultatet positivt, betaler du beløpet. Er det negativt, får du penger tilbake. Les mer om forskjellen i artikkelen om inngående og utgående mva.

Regneeksempel

En snekkerbedrift har dette i en termin:

Post	Beløp uten mva	Mva 25 %
Fakturert til kunder	200 000 kr	50 000 kr (utgående)
Kjøpt materialer og verktøy	80 000 kr	20 000 kr (inngående)
Å betale til Skatteetaten		30 000 kr

Bedriften har fakturert kundene 250 000 kroner inkludert avgift. Av dette er 50 000 kroner statens penger. Etter fradrag for de 20 000 kronene bedriften selv betalte på innkjøp, skal 30 000 kroner betales inn.

Et praktisk råd: sett av utgående mva på en egen konto når kundene betaler. Mange småbedrifter får likviditetsproblemer fordi momsen blir brukt til drift før forfall.

Mva-satser i 2026

Skatteetaten oppgir disse satsene for 2026:

Sats	Gjelder blant annet
25 %	Alminnelig sats for de fleste varer og tjenester
15 %	Næringsmidler (mat og drikke, men ikke servering), vann- og avløpstjenester
12 %	Persontransport, hotellovernatting, kinobilletter, adgang til idrettsarrangementer og fornøyelsesparker
0 %	Fritatt omsetning, for eksempel eksport og aviser

Hvilken sats som gjelder, avgjøres av hva du selger, ikke av hvem du er. En kafé kan for eksempel ha både 15 og 25 prosent, avhengig av om maten tas med eller spises på stedet. Detaljene finner du i oversikten over mva-satser.

Fritatt og unntatt – to ulike ting

Noen områder har ikke mva. Her skiller loven mellom to kategorier som ofte blandes sammen:

• Fritatt (nullsats): Omsetningen er avgiftspliktig, men satsen er 0 prosent. Du kan registrere deg og får fradrag for inngående mva. Eksport er det vanligste eksempelet.
• Unntatt: Omsetningen er helt utenfor loven. Du skal ikke registrere deg for denne delen, og du får ikke fradrag for mva på kjøp. Eksempler er helsetjenester, undervisning, finansielle tjenester og utleie av fast eiendom.

Forskjellen har stor betydning for kostnadene dine. Driver du med unntatt virksomhet, blir mva på innkjøp en reell kostnad. Se unntatt og fritatt mva for flere eksempler.

Hvem må registrere seg for mva?

Du må registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret når avgiftspliktig omsetning har passert 50 000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder. Beløpet regnes uten mva, og perioden trenger ikke følge kalenderåret. For veldedige og allmennyttige organisasjoner er grensen 140 000 kroner.

Grensen er ikke et fribeløp. Den fakturaen som bringer deg over 50 000 kroner, utløser plikten, og hele det beløpet skal ha mva. Registrerer du deg for sent, kan du måtte betale avgiften selv, med renter.

Enkeltpersonforetak og AS følger de samme reglene. Organisasjonsformen påvirker ikke plikten. Fremgangsmåten forklares i artikkelen om mva-registrering.

Mva-melding og terminer

Når du er registrert, skal du levere mva-meldingen til Skatteetaten. Hovedregelen er seks terminer i året, der hver termin er to måneder. Meldingen leveres direkte fra regnskapsprogrammet eller i Altinn, og betalingen har samme frist som meldingen.

Har du omsetning under 1 million kroner i året, kan du søke om årstermin. Da leverer du én melding for hele året, med frist 10. mars året etter. Du må ha vært registrert i minst 12 måneder, og søknaden må være kommet fram innen 1. februar det året den skal gjelde for.

Fristene for hver termin finner du i oversikten over mva-terminer, og utfyllingen er forklart i guiden til mva-meldingen.

Hva betyr mva for prisene dine?

Selger du til forbrukere, skal prisene du oppgir inkludere mva. Selger du til andre bedrifter, er det vanlig å oppgi priser uten mva, fordi kunden uansett får fradrag.

Husk at registreringen også påvirker konkurransesituasjonen. En liten bedrift under grensen kan selge billigere til privatpersoner, men får heller ikke fradrag for mva på innkjøp. Når du passerer 50 000 kroner, må prisene enten økes med 25 prosent eller marginen tas ned.

Vanlige feil med merverdiavgift

• Fradrag for mva på kostnader som ikke gir fradragsrett, som representasjon, personbil og private kjøp.
• Feil sats på salg der flere satser kan gjelde.
• Mva på fakturaer før virksomheten er registrert, eller manglende mva etter at grensen er passert.
• Fradrag uten gyldig faktura. Du må ha et bilag som viser leverandørens organisasjonsnummer med «MVA».

Mva er et av områdene der feil fort blir dyre, fordi Skatteetaten kan kreve tilbake fradrag og ilegge tilleggsskatt. Er du usikker på satser eller fradragsrett, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som tar seg av mva-meldingene for deg.